Barnas SuperSøndag: Nullrikken

Om

Kattas Figurteater har vært og er enn så lenge synonymt med personen Anne Helgesen. Hun startet gruppen i 2001 og har vært drivkraften som har klart å holde liv i figurteateret gjennom både medgang, men også mye motgang. Det har vært ganske tøft flere ganger på veien. Nå har Helgesen kommet til et veiskille hvor hun opplever at tiden er inne for å trekke seg. Hun har ikke vært på scenen og medvirket i forestillinger siden før koronapandemien traff samfunnet, men før hun gir seg helt har det vært en forestilling hun har brent for å få virkeliggjort, nemlig historien om Nullrikken.
Nullrikken
Figurteater
Kattas Figurteater ved Anne Helgesen
Fossekleiva kultursenter, Svelvik
Manus og fremføring: Anne Helgesen
Regi: Anna Ivanova og Henriette Grøtting Kihle
Figurmakere: Tuva Synnevåg og Henriette Kihle
Musikk og lydbilde: Lars Bremnes og Terje Johannesen
Lysdesign: Yasin Gyltepe.
Nullrikken er en imaginær figur som kanskje alle mennesker har mer eller mindre i seg. Navnet kommer fra å føle seg som et null og at ikke være. Når det virkelig blir vanskelig kan den overta styringen og vi mennesker foretar oss ting som vi egentlig skulle ønske vi hadde ugjort. Det er den negative versjonen av Nullrikken, men noen ganger kan den også være en hjelper.
Når lyset kommer opp på scenen står Anne Helgesen på kommandobroen av en båt og speider ut i mørket. Hun får øye på noen og vinker til dem. På hodet har hun det som ligner på en matroslue. Det er dagen hvor det er matrosen som har ansvaret for å styre båten. Hun hilser den fullsatte salen med ett hei og presenterer seg som Anne litt over seksti år. Men som hun fortsetter; jeg er alt fra Anne 60 til Anne 6 år, men da var hun bare 1 Anne, alle de andre kom til på livets vei. Historien hun vil fortelle er fra Anne 6 års perspektiv og ståsted, men med Anne 60 som fortellerstemmen.
Det er ikke altfor mange nå som er gamle nok til å ha minner om krigens deltakere og hvordan de fikk traumer og nerveproblemer etter at krigen tok slutt. Mange som hadde seilt på havet og kanskje hadde blitt torpedert slet ganske voldsomt. Det ble meget vanskelig for familie og de nærmeste å leve i den kryssilden. Hjelp å få var det ikke mange av de skadde som fikk. En snakket nemlig minst mulig om krigens grusomheter og hva som hadde hendt da. Det er en slik historie Anne seks år forteller. Hennes morfar hadde vært sjømann og slet en god del etterpå. Når det begynte å buldre og brake i ham var det grusomt, men når han var sammen med Anne hadde han et slags friminutt. Han kalte henne for kjærlighetens postbud. Allikevel gikk det så langt at han ikke orket å leve, men han ble funnet, reddet og fikk hjelp. Det hjalp jo heller ikke at krigsseilerne ble rundlurt av myndighetene, noe som har vært en av de største skandalene i etterkrigstiden. Lønnen de opparbeidet under krigen ble aldri utbetalt slik de var lovet. Morfarens dårlige nervesystem ble til Nullrikken som hadde mye å si. Anne selv ble godt kjent med personen. Selv når morfaren forklarte at nå var Nullrikken en saga blott så beholdt hun hen i livet sitt videre.
Denne historien som i utgangspunktet er meget trist og mørk vil ikke Helgesen skal kun være det. Hun klarer å løfte opp de positive sidene som hun minnes i sitt samvær med sin kjære morfar, og publikum får et vakkert innsyn i den siden av livet også. De hadde en benk på et fjellplatå som de ofte gikk til, og der fant de sammen i harmoni og forståelse. Der snakket morfar om at når han endelig fikk utbetalt lønnen sin fra Nortraship skulle han kjøpe seg en skute og Anne skulle være hans matros. Det tok 27 år før de første begynte å få tilbakebetalt lønnen, skamfullt, og dermed kunne morfar aldri innfri den drømmen. Det ble vanskelig for Annes mor da morfar tok henne med på puben Kontiki istedenfor på konditori.
Historien er ikke bare trist, det takket være Anne Helgesens sobre fremføring. Den har en inderlighet og varme som gjør at vi forstår hvorfor hun har båret morfar med seg gjennom hele livet noe som kan være grunnen til at hun aldri selv har sluppet helt taket på Nullrikken. Det er også grunn til å takke henne for sin formidable innsats for å fremme figurteateret og hvor viktig det er i den store kulturgryten. Kattas Figurteater har nok ni liv og kommer til å fortsette under ledelse av Henriette Grøtting Kihle, men det skulle ikke forundre en om Helgesen allikevel kommer til å være litt i kulissene.