Om

Et nyansert portrett av aldrende, mannlige dansere og deres egenskaper.
Selv om det er det mest naturlige i verden, er det å bli eldre ingen enkel sak. For dansere, som bruker kroppen som språk, kan alderdommen føles ekstra tabubelagt. Det er lett å bli opptatt av det ytre og henge seg opp i et syn der aldring blir en form for forvitring.
I Konger utfordrer koreograf Un-Magritt Norseth stereotypier om aldring som et onde, avledet av sykdom og død, med et søkelys på verdien av erfaringsbasert kunnskap. Her møter man fem mannlige dansere som er hakket eldre enn de man ofte ser på scenen. Hvordan danser den aldrende danseren, og hva kan han by på? Gjennom dans som er både sår og lekende får danserne vise hva de kan, ikke minst i form av hva de har lært og erfart i sitt virke. Tidvis er det humoristisk, andre ganger småmelankolsk. Forestillingens sårbare åpenhet rundt de underliggende spørsmålene den stiller fører en rød tråd som tvinner seg gjennom det hele.

Konger er en forestilling der sårbarhet og styrke braker sammen, og som slik understreker verdien og viktigheten av erfaring.