For å gi deg den beste opplevelsen, brukes informasjonskapsler på dette nettstedet. Finn ut mer her.

Allow cookies
Utforsk Telemark

English

Norsk

Anne Grimdalens barndomshjem

TypeTekstside

Borsævegen 395, 3880, Dalen

Legg Anne Grimdalens barndomshjem til i reiseruten din.

Det fargeglade interiøret i Anne Grimdalens barndomshjem er autentisk. Dekoren på gulvuret er også hennes verk. Hun har spart en stripe originalmaling hvor dateringen 1864 kommer til syne. Ved kjøkkenbordet laget de mat, bakte, spiste, leste lekser og drev med håndverk og håndarbeid. Gulvet ble skiftet på 1970-tallet, da bygningen ble omgjort til museum.
  • Det fargeglade interiøret i Anne Grimdalens barndomshjem er autentisk. Dekoren på gulvuret er også hennes verk. Hun har spart en stripe originalmaling hvor dateringen 1864 kommer til syne. Ved kjøkkenbordet laget de mat, bakte, spiste, leste lekser og drev med håndverk og håndarbeid. Gulvet ble skiftet på 1970-tallet, da bygningen ble omgjort til museum.
  • På tunet ligger blant annet låven fra slutten av 1600-tallet (t.v.), tunets eldste bygning; et rikt dekorert stabbbur fra 1667 og et lite bur fra 1670. Grimdalstunet er unikt og regnes som det best bevarte tunet fra naturalhusholdningens tid i Telemark, med totalt 10 hus og gårdskvern, alle på opprinnelig plass.
  • Product Image
  • Det gamle, veggfaste framskapet som står i stua er overmalt av Anne Grimdalen.
  • Gjesteværelset, rommet der alle barna på Grimdalen ble født. Også dette rommet er dekorert av Anne i sterke farger.
  • Den store grua som ga lys og varme til rommet. Her laget de også mat før svartovnen ble satt inn.
  • I det ene hjørnet går ei skaptrapp opp til lofet hvor barna sov. Foreldrene sov i senga i hjørnet og bestemor på kammerset.
  • Til venstre eldhuset som er påbygd i flere omganger. Dette er opprinnelig den gamle hovedbygningen. I Annes tid benyttet som eldhus hvor de bodde om sommeren. I bakgrunnen museet, tegnet av arkitekt Esben Poulsson, sto ferdig i 1973.
  • Låvedøra har en unik dekor. Her har tidligere beboere risset inn håndtrykk, signert med initialer og datert dem.
  • På stabburet er det risset inn en kjærlighetsfortelling om to gutter som sloss om ei jente. Legg merke til de så figurene i åpningen over døra.
  • I utstillingsbygget står gipskopier av Anne Grimdalens verker. Til venstre «Håkon den Gode», bak t.h. «Anders Hovden».
  • «Ulven» fra 1933 og i bakgrunnen «Ørn» fra 1934.
  • «Pariserbjørnen», 1954
  • «Mor», 1933
  • Gipsmodell av landstadmonumentet i Seljord.
  • «Gaupe», 1928

Om

For informasjon og opningstider til Grimdalstunet klikk her.

 

Kort om Anne Grimdalen

• Født 1. november 1899

• Studerte på Statens Håndverks – og Kunstindustriskole fra 1923-1926

• Elev ved Kunstakademiet fra 1927

• Antatt på Høstutstillingen i 1928 med skulptur•en «Gaupe».

• Innkjøpt til Nasjonalgalleriet med «Jenta på hesten» i 1931

• Vant konkurranse om utsmykning av Oslo rådhus i 1938; «Tømmerfløterne» (1947), Dyrefontene (1947) og Harald Hardråde (1950).

• Mottok kunstnerlønn fra 1959.

• Døde i Oslo 3. oktober 1961.

 

ANNE GRIMDALENS BARNDOMSRIKE

Dette er ein artikkel skrive i 2017 av Kari-Marte og Tor Harald Føyset for magasinet Norske Hjem .

Nevnes Oslo rådhus tenker de fleste på arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Men visste du at den flotte skulpturen av Harald Hårdråde til hest er Anne Grimdalens verk? En av våre dyktigste kvinnelige skulptører fikk det ærefulle oppdraget å dekorere Oslos rådhus på midten av 1900-tallet. Men veien til å bli en anerkjent kunstner var både kronglete og slitsom for Anne.

Hun ble født på gården Grimdalen som nummer seks i rekken av ti søsken i 1899. Gårdstunet, som i dag er museum, er det best bevarte fra naturalhusholdningens tid i Telemark med 10 hus og gårdskvern, alle på opprinnelig plass. Den eldste bygningen er stabburet fra 1650-årene det yngste stuebygningen fra 1850 der Anne vokste opp.

 

BARDNOM I DYRENES RIKE

– Her, i denne senga, ble Anne og alle søsknene hennes født, forteller Jorunn Lunde, styremedlem i stiftelsen Anne Grimdalens minne. Stuebygningen har et stort rom med grue og svartovn, samt to små kammers- gjesteværelset som ble brukt til fødsler, sykdom og til gjester og bestemorens rom på den andre siden.

– I stua bakte de, laget mat, leste lekser, sydde og strikket. Det må ha vært folksomt her men det skal ha vært et godt hjem og de var visstnok veldig snille og hjelpsomme med hverandre. Ofte stoppet det ferdafolk her som var på vei over fjellet fra eller til Setesdalen. Her fikk de både mat og husly. Om kveldene gikk de 10 barna opp den bratte skaptrappa til loftet hvor de sov. Mor og far lå i ei seng i stua. På loftet var det også vevstol og skomakerverksted.

– Familien var sterkt religiøse, pinsevenner. Det var nok trange kår, men jeg tror ikke de følte seg fattige. De var flinke til å utnytte ressursene og livnærte seg av den vesle gården. De hadde gris, sau, kyr og hest, dyrket poteter, grønnsaker og korn. Anne ble sendt ut som gjeterjente fra hun var 10. Det var blant annet gaupe, bjørn og ulv her, men hun var ikke redd. I sine erindringer forteller hun om da hun møtte ulven på trammen her. Hun stirret på den og den stirret tilbake før den snudde og trasket til skogs. Kanskje er det ikke så rart at dyr preget hele hennes kunst.

 

ANNE OPPDAGER KUNSTEN

Anne Grimdalen hadde et rikt men tøft liv. Hun arbeidet hardt allerede fra barnsalder av hjemme på gården. Som barn flest tidlig på 1900-tallet var hun og søsknene med i gårdsdriften fra de var små. De gikk til nærmeste skole 4-5 kilometer unna og bodde borte hele uka, før de gikk hjem igjen.

– Jeg kan se for meg Annes mor som står her og smører niste til alle ungene for en hel uke! Folk var fattige den gangen og selv om barna fikk husly hos bygdefolk måtte de ha med seg mat.

Da hun var ferdig med skolen fikk hun gå kokekurs og lærte å lage mat. Siden fikk hun lære å sy klær. Disse ferdighetene kom godt med dag hun måtte søke huspost ved siden av studiene i hovedstaden senere.

Det var Annes eldre bror som innviet henne i kunstens verden. Han gikk et kurs i rosemaling og da hun så de vakre rosene fikk også Anne lyst til å prøve seg med penselen. Hun skaffet seg malersaker og i all iver dekorerte hun dagligstua; framskap, klokke og andre gjenstander samt tak, vegger og gulv. Siden fikk hun fikk et opphold hos Gro Kvipt i Fyresdal hvor hun lærte seg kunsten og også litt treskjæring.

– Hun søkte og kom inn på tegneskolen i Oslo. Anne og broren, som var en dyktig treskjærer, fikk låne 60 kroner av en nabo slik at de kunne reise til Oslo. Dette var i 1922. I Oslo fikk hun huspost og arbeidet fra tidlig morgen og sent om kvelden ved siden av studiene på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Broren fikk ikke arbeid og måtte reise hjem, forteller Jorunn.

 

BILLEDHUGGEREN ANNE GRIMDALEN

Det var direktøren ved kunst- og håndverksskolen som fikk Anne til å prøve seg i modellørklassen. Han mente å kunne se at hun hadde anlegg for dette. Det viste seg å være riktig. Anne beskriver det selv slik: «Alt første dagen hadde jeg en merkelig opplevelse: med det samme jeg tok i leira og begynte å forme, fôr det som et rykk igjennom meg, og jeg ble helt overbevist om at her hadde jeg funnet mitt rette element» (s. 38 Slik var det.)

Anne fortsatte billedhuggerutdanningen sin ved Kunstakademiet.

I 1928 laget Anne en skulptur av en gaupe, Hun søkte og ble antatt på Høstutstillingen og fikk gode kritikker. Gaupa ble innkjøpt til Kunstforeningen. Men de trange tidene fortsatte en stund til. Redningen ble kunstnerparet Otto og Tilla Valstad som hadde hørt om den lovende skulptøren Anne Grimdalen.

Otto Valstad bestilte et verk av Anne; «Lekende bjørnunger». Hun fikk kost og losji hos Valstad i Asker mens hun arbeidet på skulpturen. Med årene bestilte ekteparet fleire skulpturer og byster av seg selv. De tok Anne under sine vinger og hjalp henne.

I 1931 ble skulpturen «Jenta på hesten» innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Etter dette dro hun på studiereise rundt omkring i Europa. Vel tilbake i Norge bestemte hun seg for å sende inn et bidrag til konkurransen om å smykke ut Oslos nye rådhus, som var påbegynt i 1931. Til hennes store overraskelse vant hun konkurransen om noen av de viktigste utsmykningene.

Men så kom krigen. Atelieret hennes i Rådhuset ble konfiskert av tyskere og hun flyttet tilslutt hjem til gården hvor hun arbeidet med utsmykningsoppdraget under krigsårene.

I 1947 sto Dyrefontenen ferdig. Det store relieffet «Tømmerfløtere» og den fem meter høye rytterstatuen av Harald Hardråde er plassert på vestveggen. Skulpturene ble hugget ut etter Annes modeller og anvisninger av dyktige stenhuggere i Halden. For disse arbeidene fikk hun Kongens fortjenestemedalje i 1950.

Etter arbeidene på Rådhuset fikk hun mange oppdrag. Rundt 40 relativt store skulpturer er i offentlig eie, blant annet Landstad-monumentet i Seljord og Håkon den gode i Fitjar. Dyreskulpturene hennes er innkjøpt til Nederland, Frankrike, Danmark, Sverige, Finland og USA. Hun deltok også på utstillinger i inn- og utland.

Anne Grimdalen slet med dårlig helse hele livet. Hennes urokkelige gudstro må ha holdt henne oppe. I 1953 sendte fylkesmannen i Telemark inn søknad om kunsterlønn for Anne Grimdalen, signert av mange landskjente kunstnere. Men først i 1959 ble søknaden innvilget.

De siste store arbeidene hennes var monumentet over Anders Hovden og Håkon den Gode som ble reist på Fitjar si juni 1961. Hun hadde jobbet hard under dårlige levekår i mange år og til slutt sviktet hjertet hennes høsten 1961, da var hun 62 år gammel.

Annes bror Olav sto i bresjen for å sette i stand og utvikle Grimdalstunet som museum etter søsterens død. Han utga to bøker som skildrer Annes livsminner; «Slik var det». I 1973 sto det nye utstillingsbygget ferdig. Her kan man se mange av Anne Grimdalens verker og hennes private ting.

Det er også skiftende utstillinger i galleriet hvert år. Museums- og utstillingsdriften er det styret i stiftelsen stått for fram til nå. Fra 2017 er Grimdalstunet en del av Vest-Telemark museum. Et spennende museum vi absolutt vil anbefale deg å legge turen innom.

TripAdvisor

Kart

Kontakt

+4735069090

Også i nærheten

  1. Draumkvedet - måleri av Karl Erik Harr

    Karl Erik Harr si Draumkvedet-utstilling på Grimdalstunet i Skafså.

    29 m Unna
  2. Grimdalstunet

    Heimen til bilethoggaren Anne Grimdalen er den best bevarte komplette fjellgarden i…

    118 m Unna
  3. Dalen Bryggjeutstilling med "Fotobonden"

    Dalen Bryggjeutstilling "Nærare naturen" med foto av "Fotobonden" Jostein Hellevik, og ei…

    5.75 km Unna
  1. Åmdals Verk gruver

    Åmdals Verk Gruver er bygd opp kring arbeidarkulturen som koparverket la grunnlag for.…

    6.23 km Unna
  2. Vil du gifte deg?

    Her finn du den perfekte ramma for eit bryllaup.

    7.21 km Unna
  3. Stålekleivloftet - eit av verdas eldste trebygg

    Er loftet til sagnomsuste Åse Stålekleiv verdas eldste verdslege trebygg?
    Loftet på…

    7.37 km Unna
  4. Eidsborg stavkyrkje

    Sjarmerande, lita stavkyrkje ( stavkirke ). Ligg ved fantastiske Vest-Telemark Museum…

    7.37 km Unna
  5. Sankt Nikolaus og Eidsborgtjønni

    Eidsborg stavkyrkje er vigsla til Sankt Nikolaus. Denne katolske helgenen fekk gjennom…

    7.39 km Unna
  6. Sveve høgt - leve fritt

    Utstilling med spektakulære naturbilete av fotografen Jostein Hellevik. Stod ved museet i…

    7.44 km Unna
  7. Vest-Telemark Museum Eidsborg

    Eit stort moderne museum med stavkyrkje, aktivitetspark, bygdetun og flotte utstillingar.…

    7.46 km Unna
  8. Statkraft visingssenter i Eidsborg

    Statkraft sitt visingssenter i museet i Eidsborg visar foto, gjenstandar og film frå den…

    7.48 km Unna
  9. Brynesteinsbrotet i Eidsborg

    I 1000 år har Eidsborg og Lårdal hatt eksportindustri. For norske vikingar var brynestein…

    8.34 km Unna
  10. Øyfjell bygdemuseum

    Bygdetunet visar overgangen til ei ny tid - med interiør etter 1800-talets bymote i…

    22.01 km Unna
  11. Øverbø - Sondre's heim

    Øverbø er Sondre Norheim, den moderne skisportens far, sin fødeplass.

    26.27 km Unna
  12. Fyresdal bygdemuseum

    Fyresdal Bygdemuseum blei skipa i 1909 og er eit av Noregs eldste bygdetun. Her er…

    26.31 km Unna
  13. Aasmund Kleiv - skimakar og tusenkunstnar

    Denne utstillingen stod ved Norsk Skieventyr i Morgedal hausten 2018 og i sommarsesongen…

    27.50 km Unna
Previous Next

Ikke gå glipp av