Vinter-OL: De kalde lekene

Om

I utstillinga "De kalde lekene" var tema kampen om dei vinterolympiske leikane, og ikkje minst striden mellom profesjonalisme og amatøridrett innan skisporten. Noreg si rolle har vore kjent som negativ, men det var kanskje spesielt Sverige som var den store motstandaren.

Alpin skisport utvikla seg i Mellom-Europa. Fyrst som ein sport for rike engelskmenn, men etterkvart ein sport for alle og til slutt ein olympisk grein. Skiinstruktørane vart lenge rekna som profesjonelle utøvarar, og kunne ikkje delta i OL. Striden var hard, og konflikten varte til langt ut på 1970-talet.

Utstillinga viste òg samarbeidet mellom Oslo og Rjukan om å arrangere VM i alpint i 1940. Ei spektakulær løype var rydda ned frå Gaustatoppen , men 2. verdskrig stoppa dette VM-arrangementet.

Utstillinga vart vist i 2014 og 2015. Den var i eit samarbeid med Halvor Kleppen, som hadde skrive ei bok med same namn. Halvor Kleppen er kjend som tidlegare NRK journalist, han er forfattar av fleire bøkar og underviser ved Høgskulen i Bø. For boka "De kalde lekene" fekk han prisen Ullr Award frå The International Skiing History Association – for eit einestående bidrag i formidlingen av skisportens historie.

Boka kan du kjøpe i butikken til Norsk Skieventyr i Morgedal.

Les meir om prisen her

Halvor Kleppen skriv sjølv om boka:

Denne boka er et forsøk på å bedre forståelsen av Norges rolle i oppstarten av de olympiske vinterlekene. I verket Norsk idretts historie fra 1987 heter det: «Norge gikk fra første stund imot et vinter-OL med ski på programmet, uten at det skapte noen uenighet i skileiren.» Jeg håper at denne boka og de kildene som er brukt, viser at dette i beste fall er upresist.

For hundre år siden, i 1914, var Norge en pådriver for å få ski med i det olympiske programmet. Først fra 1921, og fram til 1927, var krefter i Norges Skiforbund imot vinterolympisk deltagelse. Men ikke mer imot enn at vi deltok i Chamonix i 1924, i St. Moritz i 1928 og alle senere olympiske vinterleker. I andre del av boka ser vi nærmere på det konfliktfylte forholdet mellom internasjonal skisport og den olympiske bevegelsen, IOC, fra 1935.

Det internasjonale skiforbundet (FIS) ble stiftet i 1924, og nordmenn kom tidlig inn i ledelsen. I striden om amatørskap i olympiske leker kom i særlig grad Nikolai Ramm Østgaard til å stå sentralt i striden med IOC. Denne konflikten varte til 1972, da IOC lempet på bestemmelsene om amatørskap.

I det langvarige arbeidet med boka vil jeg særlig takke Jan Ove Tangen ved Høgskolen i Telemark, Matti Goksøyr og Gaute Heyerdahl ved Norges idrettshøgskole og Leif Yttergren ved Gymnastikkhögskolan i Stockholm for verdifulle innspill. Takken går også i stor grad til den amerikanske skihistorikeren E. John B. Allen, som blant mye annet har bidratt med kilder som har vært lite tilgjengelige i Norge. Einar Østgaard har sendt verdifulle kopier fra sin fars, Nikolai Ramm Østgaards, korrespondanse under krigen, og Odd Seim-Haugen og Rolf Nyhus har lest manus, kommentert og ikke minst inspirert til videre arbeid. Det gjorde også Gerhard Heiberg og Stein-Roger Bull under ulike faser i arbeidet.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten den hjelpen jeg har fått fra arkivet og biblioteket til IOC-museet i Lausanne. Ikke alle deler av denne framstillingen gir et flatterende bilde av den olympiske bevegelsen. Men det var aldri tema for museets støtte til prosjektet. Det ble aldri lagt noen føringer for tilgangen til materialet, og arkivets ansatte gjorde de ukene jeg satt «under jorda» i Sveits, til den mest spennende tiden i arbeidet med denne boka. Jeg takker direktør Francis Gabet, Patricia Eckert og Marie-Helene Guex for den lette tilgangen de ga meg til museets samlinger. Jeg takker også Tarjei Gjelstad ved Vest-Telemark Museum /Norsk Skieventyr. Takk for tilgangen til årbøkene til Skiforeningen og Norges Skiforbund, og for lette arbeidsforhold på hemsen til «eventyret» i Morgedal. Fredrik C. Schreuder har velvillig lånt oss filatelistiske objekter fra sin store samling. Tor Ingebrigtsen, Åge Dalby, Heidi Nordli og designer Amund Nitter har alle bidratt til å gjøre mitt manus til en bedre bok enn den jeg leverte inn til forlaget.

Bø i Telemark, høsten 2014 Halvor Kleppen